PST Trusselvurdering 2021

PSTs nasjonale trusselvurdering er en av tre offentlige trusselog risikovurderinger som utgis i første kvartal hvert år. De øvrige gis ut av Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Arbeidet med trusselvurderingen 2021 har pågått i en tid preget av en global pandemi. Nasjonale myndigheter i de fleste land er stilt overfor store utfordringer med å ivareta borgernes behov for både helsemessig og økonomisk trygghet. Nedstengning av samfunn og omfattende reiserestriksjoner har imidlertid store omkostninger. De langsiktige konsekvensene av koronapandemien og hvordan disse vil påvirke trusselbildet er usikre.

Trusler i det digitale rom vil fortsette i 2021. Den digitale trusselen fra statlige aktører er alvorlig, og ingenting tyder på at den blir redusert. Samtidig ser vi en utvikling der ekstreme grupper og potensielle terrorister formes og påvirkes av propagandaen fra digitale nettverk. Arbeidet med å identifisere, avdekke og forebygge trusler i det digitale rom griper dermed inn i de fleste av PSTs oppgaver.

PSTs nasjonale trusselvurdering er en viktig del av tjenestens samfunns-kommunikasjon. Målgruppen er norsk offentlighet som ønsker informasjon om forventede utviklingstrekk i trusselbildet. I fremstillingen er vi avhengige av å avveie mellom enkelhet, tydelighet og det å presentere et sett med generelle vurderinger. Det vil derfor være opp til den enkelte bruker av vurderingen å tilpasse den til egen virksomhet. Når vi presenterer vurder-ingen på denne måten, er det i tillegg med en forventning om at brukerne varsler PST dersom de oppdager forhold som er omhandlet her.

PSTs vurdering av trusselutviklingen for det kommende året må sees i sammenheng med to supplerende analyser. For det første E-tjenestens «FOKUS 2021», som vurderer hvilke forhold i utlandet som vil ha betydning for Norge og norske sikkerhetsinteresser. For det andre NSMs «RISIKO 2021» og deres beskrivelse av sårbarheter i norske virksomheter og vurdering av risikoen for den nasjonale sikkerheten.

Oppsumering:

Statlig etterretningsvirksomhet

Flere lands etterretningstjenester vil det kommende året bruke store ressurser på etterretningsaktivitet i Norge. Formålet er å innhente informasjon og påvirke beslutninger. Russiske og kinesiske tjenester vil
utgjøre den største trusselen.

Nettverksoperasjoner vil utgjøre den største delen av russisk og kinesisk etterretningsaktivitet mot Norge. Digital spionasje er kostnadseffektivt og innebærer liten risiko sammenlignet med andre etterretningsmetoder.

I 2021 vil fremmede staters etterretningstjenester kartlegge norsk infra-struktur og forsøke å rekruttere kilder. Russiske etterretningsoffiserer vil bruke mye tid på å pleie kontakt med personer i Norge.

Gjennom oppkjøp og investeringer i norsk næringsliv kan fremmede stater få tilgang til informasjon og innflytelse som det ikke er i Norges interesse at de får. Flere stater vil det kommende året forsøke å skaffe teknologi i Norge som de ikke har lov til å kjøpe. Enkelte vil også utnytte akademia til ulovlig kunnskapsoverføring. Autoritære regimer vil kartlegge og overvåke dissidenter og flyktninger som oppholder seg i Norge. Personer i norske eksilmiljøer kan bli utsatt for truende aktiviteter i 2021.

Politisk motivert vold – ekstremisme

Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes fortsatt å utgjøre de største terrortruslene mot Norge. Det vurderes som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge det kommende året.

Trusselen fra ekstreme islamister vurderes som skjerpet. Bakgrunnen for dette er den økte spenningen mellom ytringsfriheten og det mange muslimer opplever som krenkelser av islam. Enkelte kan inspireres til å planlegge terror.

Det forventes økt radikalisering til høyreekstremisme det kommende året. Digitale plattformer vil være viktige arenaer for denne radikaliseringen, der enkelte kan inspireres til høyreekstrem terrorplanlegging.

Det er svært lite sannsynlig med terrorforsøk fra venstreekstremister i Norge. Bekjempelse av høyreekstremisme vil fremdeles være en samlende kampsak for disse.

Antistatlige strømninger, der staten anses som illegitim, vurderes å ha et potensial for å radikalisere enkelte personer i 2021. Miljøaktivisme vurderes å være en sak som har et potensial for å radikalisere enkelte personer på sikt.

Trusselen mot myndighetspersoner

Trusler mot myndighetspersoner forventes å øke noe i 2021. Dette forårsakes av enkeltes misnøye med Covid-19-tiltak, flere radikaliserte høyreekstreme samt økt eksponering av saker og politikere i forbindelse med stortings-valget.

• trest
• test
• est
• set

Utdrag fra PST trusselvurdering 2021.

Les hele trusselvurderingen her:

https://pst.no/alle-artikler/trusselvurderinger/nasjonal-trusselvurdering-2021/